Blogs are back

Jeg har et stykke tid spekuleret over om ikke de sociale mediers tid er ved at være ovre – det er måske en overdrivelse, men de er ikke så spændende mere, er de? Der er selvfølgelig noget der har med ejerne af X, Instagram og Facebook at gøre, det er heller ikke så rare steder at være længere – omvendt er Bluesky okay rart at hænge ud på – men der er også den megen tidsspilde. Så sidder man dér og glor, det føles meningsløst. Jeg har længe tænkt på om det ikke er ved at være tid for Blogs to be Back. Hvor der faktisk sker noget i kommentarfelterne, som man kan henvise til, og hvor der ikke er så spændend det hele, hvor det ikke går så hurtigt, hvor det er mere personligt at være. Nu ser jeg at Lars Skinnebach er kommet på samme idé – han har genopdaget Blogspot – det er allerede så fint, det han har skrevet derovre. Der er noget gamle dage over det, en bedre, lidt langsommere verden. Kornkammer-bloggen her blev oprettet – på netop blogspot – i august 2005 – siden er den flyttet herover. Men hele arkivet – de sidste tyve års posts, og ikke mindst kommentarerne – er flyttet med. De ligger lige her, ude i siden.

Poetik-forelæsning i Tromsø i aften

Poetik-forelæsning i Tromsø i aften

Litteraten: Stemme Sted Pause

Den 4. juli 2024 mottok Martin Glaz Serup en beskjed på Instagram fra forfatter Morten Langeland: «Hva er tre ord du ville brukt som kapitler i en essaybok om poesi?». Den 27. februar har Serup tenkt å svare på Langelands beskjed.

Litteraten: Stemme Sted Pause

Læs mere

her

I Sverige bliver kunstnerisk forskning diskuteret

På så vis menar jag att institutionaliseringen av den konstnärliga forskningen paradoxalt nog riskerar att framkalla en i ordets sämsta bemärkelse romantisk konst: en konst som bejakar bortvändhet och obskurantism under förevändningen av motstånd. Som förstår det ”processuella” som en ursäkt för att inte bli färdig. Som tolkar obegriplighet som ett tecken på kreativitet. Som förstår autonomi som ett annat ord för exklusivitet. Som heller inte är mottaglig för kritik eftersom den vill stå för kritiken själv.

– således skriver Sven Anders Johansson blandt andet under overskriften “Konstnärlig forskning måste legitimeras” i tidsskriftet Parabol. Læs hele artiklen her.

Kulturkritikken kan godt være eksplicit subjektiv, men den må aldrig være uforpligtende, så bliver den ligegyldig

(…)

Hvis ikke kritikeren er forpligtet på en højere faglig standard end alle mulige andre meningsdannere og indholdsproducenter, så har kulturkritikken givet op i den nådesløse kamp om opmærksomhed.

Det skaber en kritik, der er mere optaget af at blive læst end af at blive taget alvorligt. At blive læst er åbenlyst ikke ligegyldigt, men det andet er det, der sikrer en relevans, der ligger uden for den enkelte tekst, det enkelte indtryk. Det er værd at stræbe efter.

Anita Brask Rasmussen i Information.