Og har fantisk fundtes (?) i nærved to uger, og jeg har helt glemt at fortælle jer om det. Men flere af jer har vel fundet ud af det selv. Udover oplæsningskalenderne for Danmark, Norge og Sverige er der anmeldelser: Lars Bukdahl om Jens Christian Grøndahl, Lilian Munk Rösing om Christa Wolf, Jenny Högström om Vladimir Nabokov, Mai Misfeldt om Peter Nielsen og Astrid Fosvold om Selma Lønning Aarø. De er alle sammen gode, synes jeg, anmeldelserne, fx giver Bukdahl, der i mine øjne har genopfundet sig selv som anmelder på Litlive, den gas ved at læse Grøndahls essay som roman, mod hårerne tror jeg Tue skrev. Noget andet jeg synes er interessant i dette nummer, er Astrid Fosvolds anmeldelse af Aarø; hele spørgsmålet om selvfremstilling og etisk forpligtelse.
Klip fra anmeldelsen:
“Men det er noe alvorlig på ferde også. Hun beskriver nemlig barnsdomsepisoder som er ukompliserte. Nettopp ved dette er hun interessant, fordi hun ikke avslører pikante detaljer om hvordan hun ble mishandlet eller misbrukt, eller andre grufulle opplevelser. Det er ikke noe som er traumatisk eller fryktelig i denne boka. Slik oppfatter jeg romanen som en kommentar til intimitetsgenren.
(…)
Det å fortelle sin historie vil nødvendigvis implisere andre som ikke kommer til orde. Dermed kan vi forstå denne romanene i forlengelse av det prosjektet. Hun tar den etiske forpliktelse på seg i det hun lar andre komme til orde”
– En konferanse om litterære tidsskrifter i Norge. NTNU, Trondheim 5.-6. oktober 2007.
Litterært orienterte tidsskrifter har helt siden 1700-tallet spilt en viktig rolle i europeisk offentlighetsutvikling, både som premissleverandører for en kritisk resonnerende offentlighet og som arena for utforskning av nye estetiske og ideologiske posisjoner. I dag synes kommersialiseringen av journalistikk og bokbransje å ha skapt et fornyet behov for tidsskrifter som gir rom for kritisk refleksjon og litterær eksperimentering.
Under overskriften Kritikk og avantgarde vil konferansen belyse noen sentrale historisk nedfelte funksjonsmåter som strukturerer den litterære tidsskriftoffentligheten i Norge. Det gjelder blant annet:
• Dynamikken mellom institusjonstilknyttede tidsskrifter og mindre, unglitterære tidsskrifter (little magazines, petites reuves) • Poetologiske og generasjonsmessige interessekonflikter som griper inn i selve kampen om litteraturhistorien. • Arbeidsdelingen mellom leserorienterte og forfatterstyrte publikasjoner, som ofte viser seg gjennom ulik vektlegging av kritisk opplysning og litterær praksis, av vurdering og lesning, av sakprosa og skjønnlitteratur. • Tidsskrift som for avantgardens skjønnlitterære utforskning og eksperimentering med nye litteraturkritiske former. • Internett som publiseringsmedium legger til rette for nye typer tidsskrifter, som på den ene siden utvider rammene for estetisk utfoldelse ved å innby til flermediale og dialogiske uttrykksformer, og som på den andre siden opphever litteraturfeltets geografiske begrensninger. • Hvordan nettidsskriftene er med på å skape en dynamisk fellesnordisk kritisk offentlighet.
Osv. – tjek linket for mere information om call-for-papers (deadline 15. juni !!!). Seminaret ser jo ud til at ligge fint i forlængelse af Litlive-seminaret på Biskops Arnö: Alternativ publicering / Litterær Innovation. Blandt andet vil der være en art panelsamtale imellem Audun Lindholm, Anna Hallberg og Martin Glaz Serup. Vi ses i Trondheim til oktober.
du er en gris sikken en grim klat du har sat på den ordnede verden
Peter Laugesens seneste bog – vejrudsigter – er så god. Så afdæmpet og præcis. Præcis forekommer mig at være det rigtige ord; rytmen i det hele båret af haikuets sytten stavelser, men haiku som Laugesen skriver haiku, altså ret frit, og så alligevel. Det faste Laugesenske repertoire gennemspilles naturligvis, hunden, gåturerne, rim, remser og modstand imod ’normalisering’, det er morsomt, det handler om at blive ældre, om at skulle dø. Det handler også om at skulle dø, men måske først og fremmest om at være til. Sansende. Lejesoldater i Konstantinopel og Coltrane og Co. og digtet er-motoren (”digtet er en blind pony/med en kanariefugl på ryggen/i sprogets dybe minegange”); alligevel er det som om der sker noget mere, som om der i det rolige anslag, de få stavelser, som om der i selve brugen af bindestreger findes en intensitet. Faktisk var Erik Skyum Nielsens anmeldelse i Information, som jeg husker den, også ganske fin.
forladt tømmerflåde – sildepaller kæmpetrisse – flået vindsejl blafrer – isen er usikker – lille tundra – søen i flod – ikke forår endnu – måge flyver lavt over pontonbroer – ænder i vågen – huck finn kon tiki op over kirkegården – ingentings hovedgade – i cykelslusen under hovedvej og jernbane tre tykke drenge der harkende prøver at sælge mig hash – hjemme vasker jeg hundens poter
Recent Comments