Og har fantisk fundtes (?) i nærved to uger, og jeg har helt glemt at fortælle jer om det. Men flere af jer har vel fundet ud af det selv. Udover oplæsningskalenderne for Danmark, Norge og Sverige er der anmeldelser: Lars Bukdahl om Jens Christian Grøndahl, Lilian Munk Rösing om Christa Wolf, Jenny Högström om Vladimir Nabokov, Mai Misfeldt om Peter Nielsen og Astrid Fosvold om Selma Lønning Aarø. De er alle sammen gode, synes jeg, anmeldelserne, fx giver Bukdahl, der i mine øjne har genopfundet sig selv som anmelder på Litlive, den gas ved at læse Grøndahls essay som roman, mod hårerne tror jeg Tue skrev. Noget andet jeg synes er interessant i dette nummer, er Astrid Fosvolds anmeldelse af Aarø; hele spørgsmålet om selvfremstilling og etisk forpligtelse.

Klip fra anmeldelsen:

“Men det er noe alvorlig på ferde også. Hun beskriver nemlig barnsdomsepisoder som er ukompliserte. Nettopp ved dette er hun interessant, fordi hun ikke avslører pikante detaljer om hvordan hun ble mishandlet eller misbrukt, eller andre grufulle opplevelser. Det er ikke noe som er traumatisk eller fryktelig i denne boka. Slik oppfatter jeg romanen som en kommentar til intimitetsgenren.

(…)

Det å fortelle sin historie vil nødvendigvis implisere andre som ikke kommer til orde. Dermed kan vi forstå denne romanene i forlengelse av det prosjektet. Hun tar den etiske forpliktelse på seg i det hun lar andre komme til orde”