Rundt årtusenskiftet, i det generøst opplyste biblioteket ved Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, med det jeg husker som minst 20 meter under taket og utsikt til en endeløs åker, som om vinteren var dekket av et tykt lag snø, slik at det aldri ble egentlig mørkt selv flere timer etter at sola var gått ned, støtte jeg første gang på tidsskriftet Kritik. I tidsskriftshylla sto numrene godt synlige, og hadde en påfallende selvsikker fremtoning: Fyldige utgaver med ensfargede omslag, som presenterte et tematisk stikkord eller tre, i tillegg til forfatternavn og artikkeltitler.

Åpnet man bladet, var tekstbildet både massivt og strengt, og antallet fotnoter ikke uanselig, men avdelingen jeg raskt ble mest interessert i, hadde en luftig tittelside, med én enkelt setning slått stort opp, signert Jorge Luis Borges: «At dadle eller lovprise er to sentimentale operationer, der intet har med kritik at skaffe.»

Hver gang jeg bladde eller leste i tidsskriftet, sto denne formuleringen, åpningen på anmeldelsesavdelingen, frem, og slik festet den seg i minnet, som en stadig påminnelse om slaktens og panegyrikkens farer, om at man ikke bør la seg forføre av sin egen retorikk, om at besinnelse er en kritisk dyd. Slik forsto jeg den i alle fall da, selv om den sikkert også lar seg utlegge på andre måter.

I årene som fulgte oppsøkte jeg nå og da Kritik på universitetsbiblioteket ved HF-fakultetet på Høyden i Bergen, og sommeren 2005 ble jeg forbløffet da jeg var invitert på middag i et akademikerhjem i Århus: Her sto flere titalls årganger av tidsskriftet sirlig oppstilt ved siden av stuas tv-apparat. Jeg spurte om hvorfor, og fikk vite at dette var selve det danske tidsskriftet med stor T, som alle engasjerte akademikere måtte lese.

Da jeg senere samme år ble en del av Vagant-redaksjonen, var jeg nå og da den som fikk bære ferske Kritik-utgaver opp til kontorets postbord, og dermed den første blant medredaktørene som kunne oppdatere meg om hva de danske akademikere med kontakter i Klareboderne mon hadde fordypet seg i siden sist. I Kritik var det alltid noe å lære, om alskens emner, fra fantasy til katastrofeforskning, og ikke minst om dansk samtidslitteratur og danske litteraturforskeres bøker, som anmeldelsesavdelingen fulgte med særlig nidkjærhet.

Nå vil ingen oppleve noe lignende igjen, verken på bibliotekene eller etter å ha vært en tur til postkassen. I forrige uke sendte Gyldendals litterære direktør, Johannes Riis, ut invitasjoner til Kritiks gravøl.

Vagant publiserer i kveld et intervju med avtroppende redaktør Elisabeth Friis, gjort av Susanne Christensen.